Skattedirektoratet reverserer om beskatningen av aksjeinsentivordning

Skattedirektoratet avga 1. januar 2022 to prinsipputtalelser vedrørende beskatning ved ansattes kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet eller annet konsernselskap. Vi har tidligere omtalt prinsipputtalelsene her.

En av uttalelsene gjaldt innstramninger i skattleggingen av en aksjeinsentivordning der den ansatte kun betaler en begrenset andel av aksjenes kjøpesum ved ervervet, og der resten av kjøpesummen skal gjøres opp ved realisasjon av aksjene og/eller ved utbytte fra selskapet.

Den 28. mars 2022 avga imidlertid Skattedirektoratet en ny uttalelse som erstatter den tidligere prinsipputtalelsen. Den nye prinsipputtalelsen korrigerer Skatteetatens syn på de skattemessige konsekvensene hva gjelder modellen.

• «Kruse Smith»-modellen springer ut av en Høyesterettsdom (Rt. 2000 s. 758) som omhandlet et tilfelle der de ansatte ble gitt adgang til å kjøpe aksjer til markedsverdi, men på ervervstidspunktet betalte en andel av kjøpesummen som var vesentlig lavere. Resterende del av kjøpesummen (selgerkreditten) ble avtalt gjort opp ved en senere realisasjon av aksjene, likevel slik at den ansattes betalingsplikt var begrenset dersom aksjene på salgstidspunktet hadde en lavere markedsverdi enn på ervervstidspunktet. I Kruse Smith-dommen la flertallet i Høyesterett til grunn at den skattepliktige fordelen vunnet ved selgerkreditten (underkursen) ikke var realisert av den ansatte før ved det senere salget av aksjene.
  
  
• I prinsipputtalelsen fra januar oppstilte Skattedirektoratet vilkår knyttet til selgerkreditten, for at den ansatte skulle unngå beskatning av fordelen på ervervstidspunktet. Skattedirektoratet la til grunn at tilbakebetalingsplikten må være reell og ubetinget for å kunne anse restvederlaget som et reelt lån/kreditt fra arbeidsgiver. Dette innebar en vesentlig innstramning i forhold til Høyesteretts avgjørelse i Kruse Smith-dommen. Motsetningsvis ville avtalt tapsbegrensning utgjøre en betingelse som medfører at selgerkreditten skattemessig ikke lenger anses å være et reelt lån. Dersom selgerkreditten var betinget, ved at arbeidsgiveren påtok seg en del av risikoen ved verdiutviklingen frem til realisasjonstidspunktet, uttalte Skattedirektoratet at det ikke lenger forelå et lån i skattemessig forstand og at selgerkreditten måtte beskattes på ervervstidspunktet som fordel vunnet ved arbeid (lønn).
  
  

Vi antar at Skattedirektoratet i etterkant av uttalelsen fra 1. januar har mottatt et antall henvendelser om problemstillingen. Den 28. mars 2022 avga Skattedirektoratet en ny prinsipputtalelse med korrigeringer av de opprinnelige kommentarene til «Kruse Smith»-modellen. Det vesentligste fra den nye prinsipputtalelsen er:

• Skattedirektoratet uttalte at det ikke kan stilles strengere krav for å anerkjenne selgerkreditten enn det Høyesterett gjorde i Kruse Smith-dommen. Dersom aksjene erverves av den ansatte til underpris, og det samtidig ble avtalt at underprisen avstås ved senere realisasjon av aksjene, skal underprisen skattemessig anses som et lån og utløser ikke lønnsbeskatning for den ansatte på ervervstidspunktet. Skattedirektoratet reverserer således uttalelsen om at selgerkreditten må være ubetinget for å unngå lønnsbeskatning på ervervstidspunktet.
  
  
• Selgerkreditten (lånet) vil som hovedregel omfattes av reglene om rimelige lån i arbeidsforhold. Selgerkreditten må renteberegnes etter normrenten for at den ansatte skal unngå fordelsbeskatning. Faller lånet utenfor reglene om lån i arbeidsforhold, og renten er lavere enn markedsrenten, vil forskjellen mellom markedsrente og avtalt rente være en skattepliktig fordel for den ansatte.
  
  
• Utdeling av utbytte i eiertiden beskattes i utgangspunktet etter aksjonærmodellen. Ved direkte eie vil det normalt ikke være aktuelt å omklassifisere utbytte til lønn.
  
  
• Gevinst ved realisasjon av aksjer beskattes som utgangspunkt som kapitalinntekt, forutsatt at den ansatte har foretatt en reell kapitalinvestering og ikke har sikret seg mot tap, helt eller delvis. Både kontantvederlaget og restvederlaget inngår inngangsverdien på aksjene.
  
  
• For det tilfellet at selgerkreditten ettergis vil det innebære en skattepliktig fordel for den ansatte som lønnsbeskattes.
  
  
• Eier den ansatte aksjene via et privat aksjeselskap vil utbytter eller gevinst på aksjene som utgangspunkt bli tilordnet selskapet og skattlagt etter reglene i fritaksmetoden. Det må imidlertid tas forbehold for tilfeller der utbyttet i realiteten er et vederlag for arbeid. Fordel ved lav rente på selgerkreditten tilordnes og skattlegges på den ansatte selv om lånet er gitt til aksjeselskapet.
  
  
• Skattleggingen av den ansatte er uavhengig av om aksjene erverves fra arbeidsgiver (egne aksjer) eller fra annen aksjonær (tredjepart). Det er uten betydning om de ervervede aksjene er i arbeidsgiverselskapet eller annet konsernselskap.
  
  

Du kan lese Skattedirektoratet nye prinsipputtalelse her.

Ta gjerne kontakt med oss

Rime har lang erfaring innen etablering av aksjeinsentivordninger for ansatte. Trenger du bistand med aksjeinsentivordninger, eller har andre skatterettslige spørsmål, ta gjerne kontakt med Bård Christian Braathen på tlf. 412 97 307/epost bcb@rime.no.

Artikkelen er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.