Statsbudsjettet 2024 | De vesentligste forslag til skatte- og avgiftsendringer.

1. OPPSUMMERING OG VIRKNINGSTIDSPUNKT

De vesentligste endringsforslagene kan oppsummeres som følger:

• Det foreslås innført grunnrenteskatt på landbasert vindkraft, med en effektiv skattesats på 35 %. Grunnrenteskatten påløper i tillegg til alminnelig selskapsskatt med 22 %.
• Den ekstra arbeidsgiveravgiften på 5 % på høye lønnsinntekter videreføres, slik at den samlede arbeidsgiveravgiften på slike inntekter er 19,1 %. Det er foreslått en beløpsmessig hevning av innslagspunktet fra NOK 750 000 til NOK 850 000.
• Regjeringen foreslår å redusere verdsettelsen av formuesskattegrunnlaget for næringseiendommer utenfor Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.
• Begrensede endringer innen personbeskatningen. 
• Skattesatsen på 22 % på alminnelig inntekt videreføres, med andre ord ingen forslag om forhøyet skattesats for virksomheter.
• Varslet innføring av skatt på privat konsum i selskap (mye omtalt i media som «Monsterskatten») utsettes til 2025.

Endringene foreslås å tre i kraft med virkning fra 1. januar 2024, med mindre annet er særskilt angitt i artikkelen. Siden Regjeringen Støre er en mindretallsregjering må det forventes justeringer av forslaget ved behandling i Stortinget, før Stortinget treffer bindende vedtak om skatte- og avgiftsendringer.

Av aktuelle temaer som ikke ble berørt av forslaget til statsbudsjettet var:

• Ingen endringer eller omtale av reglene for personer som flytter ut (exit-beskatning).
• Ingen forslag til reguleringer av reglene for skattemessig innbetalt aksjekapital, herunder overkurs.
• Ingen omtale om innføring av arveskatt.

 

2. NÆRINGSBESKATNING

Ekstra arbeidsgiveravgift

Fra 2023 ble det innført en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 % for lønnsinntekter over NOK 750 000. Avgiften ble klassifisert som midlertidig og for å dekke inn store utgifter i statsbudsjettet for 2023. Den ekstra arbeidsgiveravgiften for høye lønnsinntekter har blitt sterkt kritisert, for særskilt å ramme kompetanseintensive virksomheter og hemme vekst og innovasjon.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2024 å videreføre den ekstra arbeidsgiveravgiften.

Som en del av en utfasing over tid foreslår Regjeringen likevel å heve innslagspunktet til lønnsinntekter som overstiger NOK 850 000.

Differensiert arbeidsgiveravgift

Fribeløpsordningen i arbeidsgiveravgiften innebærer at enkelte arbeidsgivere som ikke er omfattet av ordningen for differensiert arbeidsgiveravgift likevel kan benytte reduserte satser innenfor et fribeløp, etter regler for bagatellmessig støtte. Gjeldende grense for bagatellmessig støtte er på NOK 500 000 (NOK 250 000 for godstransport på vei). Ordningen er notifisert til og godkjent av ESA.

EU og Europakommisjonen har foreslått å heve beløpsgrensen for bagatellmessig støtte til EUR 300 000 for en treårsperiode, gjeldende fra 1. januar 2024.

Med bakgrunn i Europakommisjonens forslag foreslår Regjeringen å heve fribeløpet fra NOK 500 000 til NOK 850 000 per år. Forslaget forutsetter at forslaget til endring av beløpet for bagatellmessig støtte vedtas av EU.

Direkte utgiftsføring av driftsmidler

Etter gjeldende regler kan kostnader til erverv av driftsmidler direkte utgiftsføres innenfor en grense på NOK 15 000. Tilsvarende grense gjelder fradragsføring for saldoavskrevne driftsmidler.

Regjeringen foreslår av administrative hensyn å heve beløpsgrensen for direkte fradragsføring fra NOK 15 000 til NOK 30 000.

Avskrivningssatsen for elvarebiler

Varebiler avskrives som hovedregel over saldo med 24 % årlig.

Som ledd i budsjettforliket for 2017 ble det innført en særregel med forhøyet avskrivningssats for elvarebiler (inkludert hydrogenvarebiler) med 30 %.

Regjeringen orienterer om at elvarebilen har fått en høy markedsandel og en sterk posisjon i bilmarkedet. Det antas ikke lenger å være et behov for særregelen. Særregelen om forhøyede avskrivninger for elvarebiler og hydrogenvarebiler foreslås derfor opphevet og at elvarebiler fra 2024 avskrives over saldo med en ordinær avskrivingssats på 24 %.

Rentebegrensningsreglene

Rentebegrensningsreglene avskjærer fradrag for selskaper med høye rentekostnader i forhold til skattepliktige inntekter.  Hovedformålet er å motvirke overskuddsflytting i flernasjonale konsern. 

Fradragsrammen i rentebegrensningsreglene beregnes som 25 % av skattemessig EBITDA

Regjeringen foreslår enkelte endringer i rentebegrensningsreglene:

• Justering av hvilke rentekostnader som omfattes av EBITDA-regelen mellom nærstående, og
• Justering av hvilke konsernbidrag som inngår i beregningen av fradragsrammen av skattemessig EBITDA.

Regjeringen vil utrede et forslag om at rentebegrepet skal utvides til å omfatte kostnader ved finansielle leasingavtaler.

Lovfesting av skattefritakspraksis

Skatteloven inneholder regler om skattefri omorganisering av selskap og næringsvirksomhet. Reglene sikrer at omorganiseringer av næringsvirksomhet i stor grad kan gjennomføres skattefritt, og at næringsvirksomhet blir organisert på en mest mulig hensiktsmessig måte. I tillegg kan Finansdepartementet på avgrensede områder gi samtykke til fritak for realisasjonsbeskatning i konkrete tilfeller.  

Særlig tre typetilfeller har gått igjen i søknader om skattefritak:

• Grenseoverskridende fusjon av verdipapirfond som er UCITS-fond,
• Sammenslåing og deling av sparebanker der det opprettes en eller flere sparebankstiftelser i forbindelse med omorganiseringen.
• Konvertering av fusjons- og fisjonsfordringer.

Etter skattelovens alminnelige regler vil alle de tre omorganiseringstilfellene kunne lede til skattepliktig realisasjonsbeskatning. Regjeringen foreslår å lovfeste regler knyttet til praksis og vilkår for innvilget skattefritak.

Endringsforslagene omfatter skattefri grenseoverskridende fusjon av verdipapirfond som er UCITS-fond og sammenslåing/deling av sparebanker der det opprettes en eller flere stiftelser i forbindelse med omorganiseringen.

For fusjons- og fisjonsfordringer som oppstår ved etter fordringsmodellen (trekantfusjoner/trekantfisjoner) foreslås det å endre reglene slik at inngangsverdien på fusjons- og fisjonsfordringer skal settes lik fordringens pålydende. Dette vil innebære at det normalt ikke oppstår gevinst eller tap ved etterfølgende konvertering av fordring til aksjekapital, herunder overkurs.

Det er foreslått at endringene gis med virkning fra og med inntektsåret 2023. Det foreslås også en valgfri overgangsregel.

Hjemmel til å skattlegge utenlandsk selskap som deltar i mineralvirksomhet mv. i 200 milssonene og norsk kontinentalsokkel

Regjeringen forventer økt aktivitet i 200 milssonene og på norsk kontinentalsokkel, bl.a. ved utvinning av mineralforekomster, utnyttelse av fornybare energiressurser (havvind, mv.) og karbonhåndtering.

Gjeldende skattelovgivning inneholder ikke rett til å skattlegge inntekter som er opptjent av utenlandske personer eller selskaper som deltar i mineralvirksomhet, utnytter fornybare energiressurser, eller utøver karbonhåndtering i 200-milssonene og på kontinentalsokkelen.

Regjeringen foreslår å innføre en begrenset skatteplikt for utenlandsk person, selskap eller innretning som deltar i slik virksomhet utenfor sjøterritoriet. Det gjelder mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel, utnyttelse av fornybare energiressurser i 200-milssonene og på norsk kontinentalsokkel og utøvelse av karbonhåndtering. Skatteplikten skal også omfatte virksomhet som er tilknyttet kjernevirksomheten.  For mineralvirksomhet og fornybare energiressurser vil kjernevirksomheten være undersøkelse, utnyttelse og utvinning av ressursene. Kjernevirksomheten ved karbonhåndtering omfatter alle nåværende og fremtidige metoder for fangst, transport og lagring av CO2 på kontinentalsokkelen. Tilknyttet virksomhet vil omfatte virksomhet der det utenlandske selskapet selv ikke innehar tillatelsen eller konsesjonen til undersøkelse, utnyttelse eller utvinning.

Skatteplikten skal gjelde i den utstrekning Norge har beskatningsrett etter folkeretten eller særskilt avtale med annen stat. Norges utøvelse av beskatningsretten kan begrenses i skatteavtaler med det utenlandske selskapets hjemstat.

Det er foreslått at lovendringene trer i kraft fra 2024. For skattlegging av utenlandsk arbeidstakers arbeidsinntekt tilknyttet slike aktiviteter foreslås dette utsatt til 2025.

Grunnrenteskatt for havbruk – finansielle sikringskontrakter

Regjeringen foreslår at finansielle sikringskontrakter ment for prissikring (ikke spekulasjon) skal inntas i skattegrunnlaget for grunnrenteskatt for havbruk.  Regjeringen viser til at likebehandling av fysiske og finansielle fastpriskontrakter taler for endringen.

3.     GRUNNRENTESKATT PÅ LANDBASERT VINDKRAFT

Regjeringen foreslår å innføre grunnrenteskatt på landbasert vindkraft, med overgangsordninger for anlegg som allerede er bygd ut.

Grunnrenteskatt bygger på prinsippet om at enkelte næringer har eksklusiv tilgang til naturressurser, som kan gi en ekstraordinær avkastning (grunnrente). Denne avkastningen skal fellesskapet ha en andel av ved utnyttelsen av fellesskapets naturressurser.

Hovedprinsippene i utformingen av grunnrenteskatt på landbasert vindkraft er:

• Den effektive satsen for grunnrenteskatten settes til 35 % prosent (opprinnelig foreslått til 40 % i høringsforslaget). Siden det gis fradrag for grunnrenterelatert selskapsskatt i grunnrenteinntekten blir den formelle skattesatsen 44,9 %.
• Grunnrenteskatten kommer i tillegg til skatt på alminnelig inntekt med 22 %.
• Skatten utformes som en kontantstrømskatt med umiddelbart fradrag for nye investeringskostnader. Skatten vil omfatte vindkraftanlegg som består av mer enn fem turbiner, eller som har samlet installert effekt på 1 MW eller høyere.
• For investeringer som er gjennomført før 1. januar 2024, gis det fradrag gjennom avskrivninger av inngangsverdi, i tillegg til en kompensasjon (venterente) for at avskrivningene kommer over tid.
• Salgsinntekter av kraftanleggets årlige produksjon skal som hovedregel verdsettes til spotmarkedspriser (med enkelte unntak).
• Negativ grunnrenteinntekt fremføres med rentetillegg (m.a.o. ingen utbetalingsordning). Ved opphør av virksomheten vil skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt utbetales.Produksjonsavgiften settes til 2,3 øre/kWh og anslås til om lag NOK 390 millioner påløpt i 2024.
• Inntektene tilbakeføres til vertskommunene og gir stabile inntekter. Produksjonsavgiften kan trekkes fra i fastsatt grunnrenteskatt krone for krone. Naturressursskatt foreslås ikke.

 

4. PERSONSKATT

Personfradraget

Regjeringen foreslår å øke personfradraget fra NOK 79 600 i 2023 til NOK 88 250 for 2024.

Minstefradraget

Personer med lønns-, trygde og pensjonsinntekt gis et minstefradrag i alminnelig inntekt. Satsen på øvre grense for minstefradraget foreslås videreført uendret fra 2023, dvs. NOK 104 450 i lønn/trygd og NOK 86 250 i pensjonsinntekt. Satsen på minstefradraget foreslås også opprettholdt uendret med 46 % for lønn/trygd og 40 % for pensjon.

Trygdeavgift

Det foreslås å redusere satsen for trygdeavgift med 0,1 %, fra 7,1 % til 7,0 % for lønns- og trygdeinntekter. For næringsinntekter foreslås trygdeavgiften redusert fra 11,1 % til 11,0 %.

Trinnskatt

Trinnskatt er en progressiv skatt på personinntekt (lønn, trygd, mv.). Trinnskatten har fem innslagspunkter med stigende skattesats for hvert innslagspunkt.

Det foreslås av satsen i trinnskatten for de laveste inntektene holdes uendret, med 1,7 % i trinn 1 og 4 % i trinn 22. Satsene for høyere inntekter foreslås økt med 0,1 %, tilsvarende reduksjonen i trygdeavgift på lønn/trygd og næringsinntekt.

Innslagspunktene og satser for trinnskatten for 2024 foreslås som følger:

 

5. FORMUESSKATT

Bunnfradrag og beløpsgrenser

Regjeringen foreslår å videreføre bunnfradraget i formuesskatten på NOK 1 700 000 (NOK 3 400 000 for ektefeller som formuesskattlegges under ett), innslagspunktet på NOK 20 000 000 for trinn 2, og beløpsgrensen på NOK 10 000 000 for høy verdsettelse av primærbolig, uendret.

Næringseiendom – verdsettelsesmetode

Regjeringen foreslår en lettelse ved verdsettelsen av næringseiendommer utenfor Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger for formuesskatteformål. 

Formuesverdien for næringseiendom baseres på nåverdien av eiendommens faktiske leieinntekter (for utleid eiendom) eller beregnede leieinntekter (for ikke-utleid eiendom). Beregnede leieinntekter per kvadratmeter differensieres etter geografisk beliggenhet, eiendomstype og størrelse. Brutto leieinntekter reduseres med et fradrag på 10 % for eierkostnader og divideres med en kalkulasjonsrente. Eiere av næringseiendom har også mulighet til å få nedsatt verdien ved å dokumentere en lavere markedsverdi enn den beregnede verdien («sikkerhetsventilen»).

Det er foreslått å øke kalkulasjonsfaktoren som benyttes ved beregningen av markedsverdien av næringseiendom for formuesskatteformål, med 1 % for eiendommer utenfor storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.

Endringen av verdsettelsesmodellen vil korrigere reelle forskjeller mellom utleieverdiene på næringseiendom lokalisert i eller utenfor storbyene. 

 

6. MERVERDIAVGIFT

Merverdiavgiftsfritak for aviser

Fra 2023 ble merverdiavgiftsfritaket for elektroniske nyhetstjenester avviklet. Fritaket omfattet redaksjonsstyrte nyhets- og aktualitetstjenester, og ble avviklet for å unngå uønskede tilpasning.

Regjeringen foreslår en endring av merverdiavgiftsloven § 6-1 om fritak for aviser. Forslaget innebærer at elektroniske aviser som omfattes av fritaket kan ha et større innhold av levende bilder og lyd. For å være omfattet av fritaket må hovedformålet til avisen være å produsere nyhets- og aktualitetsstoff i form av tekst eller stillbilder. Andelen av annet innhold enn tekst og bilde er foreslått ikke å kunne overstiger 50 %.

Avvikling av fritaket for hydrogenbaserte elbiler

Regjeringen foreslår at merverdiavgiftsfritaket for omsetning og leasing av hydrogenbaserte elbiler avvikles fra 2024.

Det skal beregnes merverdiavgift på biler som leveres etter 31. desember 2023, uavhengig av tidspunktet for inngåelsen av kjøpekontrakten. For leasingkontrakter inngått før 1. januar 2024 skal det ikke beregnes merverdiavgift dersom bilen er levert før ikrafttredelsesdatoen.

 

7. SÆRAVGIFTER 

Regjeringen foreslår å avvikle avgiften på kraftproduksjon (høyprisbidraget) med tilbakevirkning fra og med 1. oktober 2023.

 

8. OMTALESAKER

Beskatning av privat konsum i aksjeselskaper (Monsterskatten)

Regjeringen sendte våren 2022 på høring et forslag til særregler om skattlegging av privat konsum i selskap (ofte i media omtalt som «Monsterskatten»).

Opprinnelig ble ikrafttredelsen foreslått til 2023. Regjeringen varsler et behov for å arbeide videre med justeringer av forslaget som ble sendt på høring. Det fremmes derfor ikke forslag til særregler for beskatning av privat konsum i selskap nå men det tas i stedet sikte på å fremme et forslag til mer målrettede særregler i 2024, med ikrafttredelse i 2025.  

Global minimumsbeskatning av store konsern

Utfordringer knyttet til internasjonale skattetilpasninger og skadelig skattekonkurranse har lenge stått høyt på den politiske dagsordenen, både i Norge og internasjonalt. Nylig var et forslag på høring, om å innføre OECDs pilar 2-reglene i norsk rett. Formålet med reglene er å sikre en effektiv global selskapskattesats på minimum 15 % for store, flernasjonale konsern. Reglene tar sikte på å redusere omfanget av overskuddsflytting og internasjonal skattekonkurranse.  

Rederiskatteordningen – delt virksomhet

Etter anmodningsvedtak fra Stortinget sendte Regjeringen Solberg i 2021 ut et høringsforslag om å innføre adgang for rederibeskattede selskaper til å drive visse typer skipsfartsrelatert virksomhet som i dag ikke er tillatt innenfor ordningen (delt virksomhet).

Rederiskatteordningen innebærer statsstøtte. Ordningen er notifisert til og godkjent av ESA, for perioden 2018–2027. Forslaget om å tillate delt virksomhet i rederiskatteordningen vil kreve en egen notifikasjon og godkjenning fra ESA. Finansdepartementet har i statsbudsjettet orientert at det bør være en høy terskel for å gjøre slike omfattende endringer i perioden for ESAs godkjenning (2018–2027). På dette grunnlaget vil Finansdepartementet ikke fremme forslag om å tillate delt virksomhet i rederiskatteordningen.

Nøytrale merverdiavgiftsregler ved leasing

Finansdepartementet har i statsbudsjettet varslet at det har utarbeidet et høringsforslag som går ut på å endre de særlige reglene for tilbakeføring av merverdiavgift for personkjøretøy. Endringen innebærer at tilbakeføringsbeløpet beregnes etter faktisk restverdi og ikke en sjablong, slik systemet er i dag. Dette vil gjøre tilbakeføringsreglene mer nøytrale. Det tas sikte på å legge frem forslag til endringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024, med iverksettelse fra 1. juli 2024.

Turistskatt

Stortinget traff i forbindelse med statsbudsjettet for 2023 et anmodningsvedtak om at Regjeringen fremmer forslag om en kommunal/statlig turistskatt senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2024. Spesifikke reiselivsskatter for å finansiere fellesgoder i reiselivet finnes i flere land. Turistskatt (eller besøksbidrag) har vært trukket frem som en måte å finansiere fellesgoder i reiselivet på.

Finansdepartementet har orientert om at det er behov for mer tid til å utrede en ordning med statlig eller kommunal turistskatt. Regjeringen fremmer derfor ingen konkrete forslag til en slik turistskatt nå, men varsler at den vil komme tilbake innføringen av en statlig eller kommunal turistskatt på et senere tidspunkt

Ingen grunnrenteskatt på havbruk til havs

Regjeringen bekrefter at det ikke er aktuelt å innføre grunnrenteskatt på havbruk til havs.

Det vises til at virksomheten, i likhet med mange andre næringer i en tidlig utviklingsfase, ikke er lønnsom per i dag. Det er usikkert om/når næringen vil bli lønnsom, og enda større usikkerhet knyttet til om den vil generere ekstraordinær avkastning (grunnrente). Havbruk til havs er ikke på samme måte som tradisjonelt kystnært havbruk begrenset, og er derfor en mer mobil virksomhet.

 

Har du spørsmål til forslaget til statsbudsjettet 2024, ta gjerne kontakt med: