Siste frist for skatteamnesti?

Personer med formue og inntekt som ikke tidligere har vært oppgitt til beskatning har nå et sterkt insitament til å søke om skatteamnesti.

Bakgrunnen er at finansdepartementet i oktober 2024 sendte et forslag på høring om å oppheve reglene for frivillig retting, ofte omtalt som «skatteamnesti». 

Skatteamnesti innebærer at det ikke fastsettes tilleggsskatt på inntil 60 % etter skatteforvaltningsloven når den skattepliktige frivillig retter eller utfyller opplysninger som er gitt eller lagt til grunn ved skattefastsettelsen. Målsetningen er at det kan fastsettes riktig skatt. Skattyter må betale inntekts- og/eller formuesskatten med tillegg av renter. Det er skattyters frivillighet som er grunnlaget for skatteamnestiet. Opplysningene må være fullstendige og omfatte all tidligere uoppgitt formue og inntekt. Et skatteamnesti innvilges ikke dersom rettingen er en følge av Skatteetatens kontrolltiltak eller opplysninger gitt fra tredjepart (f.eks. revisor, regnskapsfører, mv.). Etter dagens ordning kan Skatteetaten endre skattefastsettelsen inntil 10 år tilbake i tid. I saker som anses som skattesvik etter straffeloven følger det av rettspraksis at det ved frivillig retting (skatteamnesti) skal reageres med straffutmålingsutsettelse. Dette innebærer at  strafferettslig skyld anses bevist men at retten kan utsette å utmåle straff i en prøvetid. Strafferettslig omfatter skatteamnestiet skattesviket men ikke andre lovbrudd (f.eks. regnskapsovertredelser, mv.).

Regjeringen har foreslått at reglene om frivillig retting oppheves. Dette gjøres selv om ordningen med skatteamnesti har vært vellykket. Tilbake i 2021 opplyste Skatteetaten at  siden 2007 har nesten 4000 personer kontaktet Skatteetaten for å ordne opp i uoppgitte økonomiske forhold. Totalsummen på innmeldte beløp i forbindelse med frivillig retting var på det tidspunktet over 80 milliarder kroner i formue og cirka 3 milliarder kroner i inntekt. Ordningen har også medvirket til mer lojale skattytere.

I stedet foreslår finansdepartementet at adgangen til retting på eget initiativ skal følge dagens ordning med egenendring. Etter skatteforvaltningsloven kan skattyter endre opplysninger i tidligere innleverte skattemeldinger for blant annet formues- og inntektsskatt, merverdiavgift og særavgifter, i inntil 3 år etter leveringsfristen for skattemeldingen. Dette gjelder ikke dersom grunnlaget i perioden er fastsatt av Skatteetaten eller at det er varslet om fastsetting etter kontroll.

Finansdepartementets forslag innebærer at ved egenendring i 3 års perioden skal det i utgangspunktet ikke ilegges tilleggsskatt, dvs. i tilfeller der skattyter endrer sin egen fastsetting. Vilkåret om at opplysninger om ubeskattet formue og inntekt må være fullstendige videreføres ikke.  

Forslaget inneholder imidlertid en vesentlig innstramning sammenlignet med gjeldende regler om skatteamnesti. Dersom skattyter «forsettlig  eller grovt uaktsomt» har oppgitt «uriktige eller ufullstendige opplysninger», evt. unnlatt å oppgi pliktige opplysninger, kan det etter skatteforvaltningsloven ilegges såkalt «skjerpet tilleggsskatt», dvs. tilleggsskatt med inntil 60%. Finansdepartementets forslag til nye regler om egenendring innebærer at tilleggsskatt skal kunne ilegges i de tilfeller der vilkårene for skjerpet tilleggsskatt er oppfylt. Finansdepartementet eksemplifiserer i høringsnotatet at et tilfelle som kan kvalifiserer for skjerpet tilleggsskatt er der skattyter besitter store ubeskattede inntekter eller formue som er plassert i land som Norge ikke har informasjonsutvekslingsavtale med.

Et tilleggsvilkår om at vilkårene for skjerpet tilleggsskatt ikke er oppfylt, innebærer at de alvorligste tilfellene av brudd på opplysningsplikten kan sanksjoneres med tilleggsskatt med høy sats eller en ev. straffesak, uavhengig av om endringen skjer på eget initiativ. Med det nye forslaget mister skattyter i slike tilfeller muligheten til «å gjøre opp for seg» uten tilleggsskatt, i motsetning til gjeldende regler om skatteamnesti. 

Oppsummert innebærer finansdepartementets forslag at retten til retting av tidligere skattefastsettelse uten risiko for tilleggsskatt ev. straffeforfølgelse for skattesvik, forkortes fra 10 år til 3 år. Dernest vil det i 3 års perioden ikke gis fritak for tilleggsskatt ev. straffeforfølgelse i de alvorligste tilfellene der vilkårene for skjerpet tilleggsskatt er oppfylt, dvs. at opplysningssvikten skyldes grov uaktsomhet eller forsett fra skattyters side. Dette vil sterkt redusere skattyters forutberegnelighet ved endring på eget initiativ.
Høringsfristen utløp 9. januar 2025. Det er i høringsnotatet ikke indikert en ikrafttredelsesdato.

Ved en rekke tilfeller har regjeringen, ved fremleggelse av forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen, foreslått at endringer i disfavør av skattyter skal tre i kraft fra dato forslaget fremlegges, og ikke på et senere tidspunkt.  

Et nytt rød-grønt flertall på Stortinget kan innebære at forslaget om oppheving av reglene om skatteamnesti vil være del av regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer i statsbudsjett 2026. Statsbudsjettet fremlegges 15. oktober 2025.  

Skattytere med formue eller inntekt som ikke tidligere har blitt oppgitt til beskatning har derfor et sterkt insitament til å søke om skatteamnesti. Fortsatt er det adgang til å korrigere sin skattefastsettelse for tidligere år, uten tilleggsskatt evt. straffeforfølgning for skattesvik med straffutmålingsutsettelse. Fra 15. oktober 2025 kan ordningen med skatteamnesti være opphevet, evt. at ordningen opphører med virkning fra 1. januar 2026.  

Rime Advokatfirma har lang erfaring med å bistå i saker knyttet til skatteamnesti og frivillig retting. 

Ta gjerne kontakt med partner Bård Christian Braathen på epost bcb@rime.no eller tlf. 412 97 307 for en uforpliktende dialog.