Forslag til statsbudsjettet for 2025

Hovedpunkter fra statsbudsjettet er blant annet:

1. Exit-skatt

Et av de mer kontroversielle forslagene er regjeringens forslag til endring av utflyttingsskatten for fysiske personer (exit-skatt). Konsekvensene av beskatningen er omdiskutert og har vært hyppig omtalt i media. For utenlandsbosatte arvinger representerer forslaget i realiteten en potensiell omfattende arveavgift. Tross sterke innsigelser mot skatten, og at en rekke velstående personer har flyttet fra Norge, opprettholder regjeringen forslaget om betydelige innstramninger i exit-skatten. Reglene er komplekse, men hovedpunktene er:

• det beregnes skatt av verdiendringer (latente gevinster) som oppstår i tiden personen var bosatt i Norge.
  
  
• skattekravet beregnes ved utflytting men forfaller senest 12 år etter, uavhengig av om aksjene faktisk er realisert.
  
  
• skatten skal betales enten i) ved utflytting, ii) i rentefrie rater over 12 år, eller iii) ved utløpet av 12 års fristen, med tillegg av renter. Retten til utsettelse med betaling av exit-skatt ved opphører realisasjon av aksjen.
  
  
• verdifall etter utflytting (i 12 års perioden) reduser ikke utflyttingsskatten.
  
  
• den nedre beløpsgrensen for fastsettelse av exit-skatt ved utflytting heves til NOK 3 millioner, som innføres som et bunnfradrag. Det innebærer en lettelse også for de som flytter ut med en latent gevinst som overstiger NOK 3 millioner.
  
  
• en nedre grense på NOK 100 000 for å fastsette exit-skatt ved overføring av aksjer til en mottaker bosatt eller hjemmehørende i utlandet.  
• aksjesparekonto og kapitalforsikring (fondskonto) skal omfattes av reglene.
  
  
• Nytt i forslaget er at en andel av mottatt utdeling under 12-årsperioden på en aksje som er omfattet av fastsatt exit-skatt skal lede til forholdsmessig forfall av skattekravet. Ved utdeling skal 70 % av det utdelte beløpet lede til en forholdsmessig forfall av exit-skatten. For utenlandsk privat aksjonær, der Norge beregner kildeskatt på utbyttet og det betales utbytteskatt i hjemstaten, vil et forholdsmessig forfall av exit-skatten tilsi at det utdelte beløpet i 12-årsperioden i det alt vesentligste benyttes til skattebetaling. I praksis etableres et reelt forbud mot utdeling så lenge exitskatten består. Dette skal gjelde både for skattytere som velger å utsette hele skattekravet i 12 år med tillegg av renter, og for de som velger utsettelse i form av ratebetaling.  
• exit-skatt og påløpte renter bortfaller ved tilbakeflytting til Norge innen utløpet av 12 års perioden, forutsatt av at aksjene er i behold.
  
  
• endringene skal ha virkning for utflytting som har skjedd fra 24. mars 2024 og senere.
  
  
• Exit-skatt bortfaller dersom den utflyttingsbeskattede aksjen overføres til arvinger bosatt i Norge på tidspunktet for utlodning, forutsatt at aksjene overtas med full skattemessig kontinuitet. For arvinger bosatt i utlandet foreslås det at også utenlandsbosatte arvinger kan tre inn i arvelaters skatteposisjoner tilknyttet utflyttingsskatten. I realiteten innebærer exit-skatten en betydelig arveavgift for arving(er) bosatt i utlandet. Generasjonsskifter under slike omstendigheter må derfor planlegges nøye av skattemessige hensyn.

Det estimeres av regjeringen et skatteproveny NOK 100 millioner årlig fra 2026, som vil øke til om lag  NOK 1,2 milliarder etter 12 år, gitt en rateinnbetaling uten renteberegning.

2. Eierbeskatning

Regjeringen har siden den tiltrådte i oktober 2021 økt den samlede eierbeskatningen betydelig (effektivt skattenivå av selskapsskatt, utbytteskatt og formuesskatt sett under ett), særlig ved økt skatt på utbytte i kombinasjon med økt formuesskatt/reduserte skatterabatter på aksjer.  

Forslaget til statsbudsjett innebærer at det samlede nivået på eierbeskatningen forblir uendret.  

3. Ekstra arbeidsgiveravgift

Den ekstra arbeidsgiveravgiften på 5 % på lønnsinntekter som overstiger NOK 850 000 avvikles med virkning fra 1. januar 2025.

4. Privat konsum i selskap

Regjeringen sendte i 2022 på høring et forslag om å innføre sjablongmessig beskatning av privat konsum i selskaper («monsterskatten»).   

Regjeringen varsler at det ikke fremmes forslag om særregler nå. Regjeringen viser til at privat konsum i selskap skal rapporteres og beskattes etter gjeldende regler. Det kan likevel ikke utelukkes at forslaget vil bli tatt opp til vurdering på et senere tidspunkt.

5. Endringer i personbeskatning

Det foreslås at marginalskatten for lønn og næringsinntekt forbli uendret. Det fremmes likevel forslag om flere endrede satser og beløpsmessige innslagspunkter. Hovedpunktene er:

• Trinnskatten:  

Trinn 1: Nytt innslagspunkt NOK 217 400, sats 1,7 %  

Trinn 2: Nytt innslagspunkt NOK 306 050, sats 4,0 %   

Trinn 3: Nytt innslagspunkt NOK 670 150, sats 13,7 %

Trinn 4: Nytt innslagspunkt NOK 942 000, sats 16,7%

Trinn 5: Nytt innslagspunkt NOK 1 410 750, sats 17,7%

• Trygdeavgift: de ordinære satsene for trygdeavgift foreslås nedjustert med 0,1 %, fra 7,8 % til 7,7 % for lønn/trygd, og  fra 11 % til 10,9 % for næringsinntekt.  Samtidig foreslås det å hevde den nedre  grensen for å betale trygdeavgift fra NOK 69 650 til NOK 99 650.
  
  
• Personfradrag: det foreslås at personfradraget økes fra NOK 88 250 i 2024 til NOK 108 550 i 2025.
  
  
• Minstefradraget: øvre grense på minstefradrag for lønn/trygd foreslås redusert fra NOK 104 450 til NOK 92 000. 
  
  
• Fradrag for sparing i utenlandske pensjonsordninger: det foreslås å utvide reglene for sparing i utenlandske pensjonsordninger til også å gjelde pensjonsordninger og utenlandske arbeidstakere uten tilknytning til EØS-området.
  
  
• Utleie av egen bolig og fritidsbolig; det foreslås å øke det skattefrie beløpet ved kortidsutleie av egen bolig (leieforhold under 30 dager) og fritidsboliger, fra NOK 10 000 til NOK 15 000.

6. Særordning for opsjoner i arbeidsforhold i oppstarts- og vekstselskaper

Regjeringen foreslår å utvide anvendelsesområdet for gjeldende regler om skattlegging av opsjoner i oppstarts- og vekstfasen.

Det foreslås at ordningen utvides til å omfatte selskaper som i inntektsåret før tildelingstidspunktet gjennomsnittlig hadde 150 årsverk eller færre (fra tidligere 50 årsverk) og en balansesum på NOK 200 millioner eller lavere (opp fra tidligere NOK 80 millioner). Videre skal selskapet ikke være eldre enn 12 år i tildelingsåret (utvidelse fra tidligere 10 år). Øvrige vilkår foreslås beholdt uendret.

Endringene kan gjennomføres av Finansdepartementet i forskrift, men må notifiseres til og godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Det tas sikte på at endringene får virkning for opsjonstildelinger etter 1. januar 2025, eller så snart som mulig etter ESAs godkjennelse, hvis godkjennelsen gis på et senere tidspunkt.

7. Formuesskatt

Når det gjelder formuesskatten foreslås kun mindre beløpsmessige justeringer. Bunnfradraget foreslås økt med NOK 60 000 fra NOK 1,7 million (NOK 3,4 millioner for ektepar) til NOK 1,76 million (NOK 3,52 million for ektepar). Innslagspunktet for trinn 2 foreslås økt fra NOK 20 millioner til NOK 20,7 millioner.  

Regjeringen varsler samtidig at den tar sikte på å sende på høring forslag om innføring av en utsettelsesordning for betaling av formuesskatt for eiere av virksomheter med likviditetsproblemer. Skatten som utsettes vil fremføres med rente på markedsvilkår.  Det tas sikte på at ordningen kan innføres med virkning fra 2026.  

8. Merverdiavgift

På merverdiavgiftsområdet  foreslås det at:

• merverdiavgiften på vann- og avløpstjenester reduseres fra 25 % til 15 % fra og med 1. mai 2025.
  
  
• grensen for hva som anses som «bagatellmessig verdi» i merverdiavgiftsforskriften økes fra NOK 100 til NOK 200 kroner. Dette har betydning for merverdiavgiftsplikten i tre sammenhenger, dvs. for i) varer og tjenester til bruk som gaver eller utdeling i reklameøyemed, ii) hvilke gjenstander som unntas for avgift ved salg av adgang til visse kulturelle arrangementer, og iii) for at varesalg fra veldedige- og allmennyttige institusjoner skal være unntatt merverdiavgift.

9. Suppleringsskatt etter skattefordelingsregelen

Regjeringen foreslår at skattefordelingsregelen i regelverket om global minimumsbeskatning av store konsern (pilar 2) blir innført i norsk rett.

Reglene om global minimumsbeskatning er basert på et modellregelverk utarbeidet av OECD/G20-landene. Lov om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern (suppleringsskatteloven) ble innført fra 2024, og innebar at hoveddelen av regelverket om global minimumsbeskatning av store konsern ble innført i norsk rett. Reglene skal sikre at store konsern skattlegges med en minimumssats på 15 %, uavhengig av hvor de driver sin aktivitet.  

I suppleringsskatteloven inngår skatteinkluderingsregelen, som innebærer at underbeskattet inntekt i en konsernenhet skattlegges hos det øverste morselskapet i konsernet, eventuelt hos mellomliggende morselskap.  

Skatteinkluderingsregelen og skattefordelingsregelen skal virke sammen for å sikre en minimumsbeskatning på 15 pst.

Med innføringen av skattefordelingsregelen vil Norge ha innført et komplett regelverk for suppleringsskatt i Norge i tråd med OECD/G20 modellregelverk.

Endringene i suppleringsskatteloven foreslås å tre i kraft fra inntektsåret 2025, for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2024.

10. Skatt på utlendingers inntekt mv. i økonomisk sone og på kontinentalsokkelen

Regjeringen forventer økt aktivitet i nye næringer på kontinentalsokkelen. Det gjelder særlig aktivitet i tilknytning til mineralvirksomhet, fornybare energiressurser, karbonhåndtering og havbruk til havs (akvakultur).

Det foreslås å innføre hjemler for å kunne ilegge skatt på virksomhetsinntekt, arbeidsinntekt og formueskatt for utenlandske personer og selskap som driver slike aktiviteter i Norges økonomiske sone og på kontinentalsokkelen.  

Endringene foreslås å tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2025.