Aksjeinsentivordningen – Beskatning av syntetiske aksjer (finansielle instrumenter) 

Uttalelsen underbygger at en aksjeinsentivordning med syntetiske aksjer er et praktisk alternativ mht. beskatning, fremfor reelt medeierskap eller opsjoner. Etter uttalelsen er det klart at særlig personlig eiere vil komme gunstig ut i forhold til rene bonusordninger eller avkastning på reelle aksjer. 

Rime vil i artikkelen redegjøre nærmere for de vesentligste forholdene i Skattedirektoratets uttalelse:

Hva er syntetiske aksjer?

Syntetiske aksjer er en avtalefestet ordning for en aksjetilknyttet insentivordning i arbeidsforhold (ofte tilbudt ledende ansatte). De syntetiske aksjene reflektere et økonomisk eierskap i selskapet og utleder sitt økonomiske innhold fra verdien av aksjene de er tilknyttet. Rettighetshaverne mottar den samme økonomiske effekten som verdiutviklingen på de underliggende aksjene. Slike finansielle instrumenter omtales ofte som «derivater», dvs. at de utleder (deriverer) sine økonomiske virkninger av et annet underliggende objekt (her aksjene). Siden ordningen ikke omfatter reelle aksjer har rettighetshaveren ikke samme selskapsrettslige rettigheter som en reel aksjonær, for eksempel stemmerettigheter, mv. Syntetiske aksjer er en insentivmodell som er egnet (for eksempel) i familieeide (ikke-noterte) selskaper med langvarig og stabilt eierskap, som et alternativ til en medinvestering med reelt eierskap.

Kort om saksforholdet

I den aktuelle saken som Skattedirektoratet vurderte var de syntetiske aksjene (i) tilknyttet aksjene i arbeidsgiverselskapet, (ii) de var gitt en bindingstid på 3 år og (iii) kunne bare selges til konsernspissen. Videre kunne aksjene (iv) ikke pantsettes og (v) måtte selges ved avsluttet arbeidsforhold. Aksjene ble kjøpt til markedsverdien på de underliggende aksjene på ervervstidspunktet. Rettighetshaverne ble gitt en kreditt på 50 % av kjøpesummen, med en rente tilsvarende normrenten i arbeidsforhold.

Forholdet til fritaksmetoden, jf. skatteloven § 2-38 bokstav c

De syntetiske aksjene var planlagt kjøpt av rettighetshaverens private holdingselskap. Fritaksmetoden gir på visse vilkår skattefritak for aksjeinntekter, inkludert gevinst ved realisasjon av «finansielt instrument» med aksjer mv. som omfattes av fritaksmetoden som underliggende objekt.  

Skattedirektoratet la i BFUen til grunn at fritaksmetoden kun gjelder for derivater som er egne formuesobjekter, dvs. et formuesobjekt som er gjenstand for separat beskatning. I praksis er det lagt til grunn at i tilfeller der det er avtalt at det underliggende objektet (de reelle aksjene) ikke skal leveres til rettighetshaveren, skal derivatet undergis separat beskatning. Skattedirektoratet vurderte den aktuelle saken slik at rettighetshaverne ikke på noe tidspunkt ville bli eiere av de reelle aksjene. Det ville da ikke være aktuelt med integrert beskatning og avtalen måtte undergis separat beskatning som et finansielt instrument.

Konklusjonen til Skattedirektoratet ble etter dette at derivatet skulle beskattes separat som et «finansielt instrument» slik begrepet er forstått i reglene om fritaksmetoden, forutsatt et kvalifiserende objekt som underliggende objekt. 

Anses avkastningen på avtalen som en gevinst som gevinst/tap eller annen kapitalinntekt?

Vurderingen var videre om avkastningen basert på insentivavtalen var gevinst/tap ved realisasjon, eller annen kapitalinntekt (kapitalavkastning, som ikke er omfattet av fritaksmetoden).

Siden innvinningsbegivenhetene for inntekten var at konsernspissen kjøper eller at de syntetiske aksjene innløses til markedsverdi etter bindingstidens utløp,  eller at den ansattes arbeidsforhold avsluttes, talte dette etter Skattedirektoratets syn for at det var gevinst/tap og ikke kapitalavkastning (på kapitalinntekt). Skattedirektoratet viste til at realisasjon forutsetter overføring eller opphør av eiendomsrett, og at det ikke eksisterer en finansiell risiko knyttet til posisjonen. Skattedirektoratet fremhevet at ved utbytteutdeling på de reelle aksjene skulle det skje en tilsvarende verdioverføring til de ledende ansattes private holdingselskaper.

Slik verdioverføring kan enten skje ved at et tilsvarende beløp som var utdelt til de reelle aksjeeierne, skulle legges til verdien på de syntetiske aksjene og derigjennom øke det vederlaget rettighetshaveren vil motta på realisasjonstidspunktet (med andre ord ikke en løpende utdeling). Verdijusteringen vil da anses som en del av gevinsten eller tapet, som omfattes av fritaksmetoden. En alternativ ordning vil være at beløpet utdeles til rettighetshaveren gjennom en delvis innløsning av insentivavtalen/de syntetiske aksjene. En delvis innløsning vil bli behandlet som en skattemessig realisasjon der det beregnes gevinst/tap.

Skattedirektoratet konkluderte med et en gevinst/tap på de syntetiske aksjene vil være omfattet av fritaksmetoden, som realisasjon av et «finansielt instrument». 

Personlig eide syntetiske aksjer – skal gevinst/tap skattlegges som ordinær kapitalgevinst/tap uten skjerming og oppjustering?

Skattelovens alminnelige bestemmelser for skatteplikt ved realisasjon av aksjer får etter lovens ordlyd, i motsetning til reglene for fritaksmetoden, ikke tilsvarende anvendelse på «finansielt instrument».

Reglene for beskatning ved realisasjon av aksjer angir at de har tilsvarende anvendelse for egenkapitalbevis, medlemskap og særskilt nevnte andeler i selskap og sammenslutninger. Finansielt instrument ikke er inntatt i lovens ordlyd. 

Siden finansielt instrument ikke er særskilt nevnt konkluderte Skattedirektoratet med at en avkastning på personlig eide finansielle instrumenter vil følge de ordinære regler for beskatning av kapitalgevinster, dvs. at gevinsten beskattes med 22 % uten skjerming og oppjustering.

Om bruk av normrente på delfinansiering vil utløse arbeidsgiveravgift

Enhver fordel som en ansatt opptjener som ledd i arbeidsforholdet er skattepliktig inntekt. Fordelen vil som hovedregel inngå i grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift.

I den grad en skattyter oppnår en rente på lån fra arbeidsgiver som er lavere enn gjeldende markedsrente vil rentefordelen anses som en skattepliktig fordel i arbeidsforhold.

Skattedirektoratet vurderte hvorvidt reglene om skattepliktig fordel i arbeidsforhold fikk anvendelse på et lån gitt fra en konsernspiss til den ansattes private holdingselskap. Det ble vist til at hvis det er klart at et lån til en ansatts private holdingselskap er et resultat av arbeidstakerens arbeidsforhold skal arbeidstakeren beskattes for fordelen. Siden insentivavtalen innebærer at arbeidsgiveren finansierer en ordning som tilgodeser den ansatte, får reglene om rimelige lån i arbeidsforhold tilsvarende anvendelse selv om lånet er gitt av konsernspiss til den ansattes private holdingselskap.

Dersom den avtale renten er lik normrenten vil det ikke oppnås en skattepliktig fordel for den ansatte, og det er derav ikke grunnlag for beregning av arbeidsgiveravgift for konsernspiss.

Hva kan utledes av Skattedirektoratets vurdering?

Hovedpunktene som kan trekkes ut av uttalelsen er at:

(i) En avtaleordning med syntetiske aksjer for ansatte vil, på nærmere gitte vilkår, omfattes av fritaksmetoden i de tilfeller der de syntetiske aksjene er eid av den ansattes private holdingselskap.  Vi bemerker at en videreutdeling fra holdingselskapet til den ansatte som privat aksjeeier vil være gjenstand for en beskatning på 37,84 % (2024) etter skjermingsfradrag.

(ii) Gevinst ved salg av syntetiske aksjer som er eid personlig av en ansatt skattlegges som kapitalinntekt, uten oppjustering og skjermingsfradrag.  Det betyr at gevinst ved realisasjon av syntetiske aksjer skattlegges med 22 %, mens en gevinst og utbytte på reelle aksjer for personlige aksjeeiere til sammenligning skattlegges med 37,84 % (2024) etter skjermingsfradrag.

(iii) Om arbeidsgiver (eller annet konsernselskap) yter en kredit til den ansatte ved kjøp av syntetiske aksjer, og kreditten rentebergenes med normrenten, så skal det ikke fastsettes noen fordel som inngår i grunnlaget for arbeidsgiveravgift.

(iv) Skattedirektoratet har i sin vurdering lagt til grunn at de syntetiske aksjene kjøpes av den ansatte til en pris tilsvarende beste estimat av de underliggende, reelle aksjenes markedsverdi på kjøpspunktet (omsetningsverdi hvis ervervet av tredjeperson).