Innstramninger i skattereglene for ansattes kjøp av aksjer
Med virkning fra 2022 er det gjort innstramninger i reglene om beskatning av ansattes kjøp av aksjer.
Endringene avskjærer arbeidsgivers adgang til å innføre felles aksjeordninger for de ansatte med skatteinsentiv, skjerper regler for beregning av skattepliktig underpris og skaper usikkerhet mht. skatteposisjonen for ansatte som har kjøpt aksjer i ordninger med selgerkreditt i kombinasjon med lavt innskudd.
Mange virksomheter ønsker å ha sine ansatte inne på eiersiden gjennom å etablere aksjeinsentivordninger. Dette er viktig både for å tiltrekke og beholde de rette personene i selskapet. De ansattes erverv, eierskap og realisasjon av aksjer gir imidlertid grunnlag for en rekke skattemessige problemstillinger.
Denne artikkelen gir en kort oppsummering av de viktigste endringene fra 2022.
Lovendring - ikke lenger skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer
Frem til 31. desember 2021 kunne ansatte få en skattefri fordel ved kjøp av aksjer i arbeidsforhold på maksimalt 7 500 kr for inntektsåret 2021, betinget av at ordningen gjaldt alle ansatte. Ved vedtakelsen av statsbudsjettet for 2022 ble den til någjeldende ordningen med skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer avviklet. Avviklingen har virkning fra 1. januar 2022.
To nye prinsipputtalelser om beskatning av ansattes kjøp av aksjer
Skattedirektoratet har nylig avgitt to prinsipputtalelser som endrer praksis for beskatning av aksjeinsentivordninger og er ment å klargjøre rettstilstanden.
Den ene uttalelsen gjelder spørsmålet om beskatning av en eventuell underpris der en ansatt erverver aksjene til pris som er lavere enn markedsverdien, og samtidig er forpliktet til å fastsette et salgsvederlag ved senere realisasjon etter samme prinsipper. Den andre uttalelsen angår ordninger der kjøpesummen skal tilsvare markedsverdi, men der deler av kjøpesummen betales ved erverv og den resterende del av kjøpesummen betales i forbindelse med senere realisasjon av aksjene (selgerkreditt).
I den forbindelse oppstår det spørsmål om den ansatte mottar noen skattemessige fordeler gjennom avtalevilkårene.
«Naken inn – naken ut – modell»: spørsmål om det foreligger underpris
Etter Skatteetatens tidligere praksis har det vært antatt at ansatte ikke mottar en skattepliktig fordel ved erverv av aksjer til en pris som ligger lavere enn markedsverdien, forutsatt at salgssummen ved senere realisasjon fastsettes etter de samme prinsipper som ved ervervet (den såkalte «naken inn – naken ut» – modellen.)
Skattedirektoratet har i prinsipputtalelsen av 1. januar 2022 gitt uttrykk for at ansatte ikke kan erverve og realisere aksjer til en verdi som avviker fra markedsprisen skattefritt. Det må tas stilling til om det foreligger en skattemessig fordel på tidspunktet den ansatte erverver aksjer til underpris. Avgjørende er hvilken pris en uavhengig part ville lagt til grunn med de samme betingelsene. Dette vil bero på en konkret verdsettelse i den enkelte sak, hvor ulike momenter kan ha betydning.
Resultatet i prinsipputtalelsen er hovedsakelig begrunnet i at en ansatt som har rett til utbytte av aksjer som ble ervervet til underpris, har mottatt en skattepliktig fordel som bør skattlegges på ervervstidspunktet.
En slik fordel skal beskattes som lønn hos den ansatte det året aksjene mottas. I den grad den ansatte erverver aksjer til en lavere pris enn markedsverdien, skal det i tillegg betales arbeidsgiveravgift av den skattepliktige fordelen. Senere avkastning i form av utbytte vil tilfalle den ansatte i egenskap av å være aksjeeier og skal derfor behandles etter skattelovens alminnelige regler for aksjeinntekt.
Du kan lese prinsipputtalelsen her:
Innstramninger i «Kruse Smith»-modellen
Den andre uttalelsen gjelder en insentivmodell der ansatte gis adgang til å kjøpe aksjer til markedsverdi, men kun betaler en lav andel av kjøpesummen på ervervstidspunktet. Resterende del av kjøpesummen (selgerkreditten) gjøres opp ved senere realisasjon av aksjene, likevel slik at den ansattes betalingsplikt begrenses dersom aksjene på salgstidspunktet har en lavere markedsverdi enn på ervervstidspunktet. Denne typen insentivavtale kalles gjerne for «Kruse Smith»-modellen, etter Høyesteretts dom i 2000 (se Rt. 2000 s. 758).
Når ansatte får kjøpe aksjer etter Kruse Smith-modellen, er underprisen i utgangspunktet en skattepliktig fordel vunnet ved arbeid på ervervstidspunktet. Høyesterett fastslo imidlertid at fordelen ikke var realisert av den ansatte hvis det samtidig ble avtalt at underprisen avstås ved senere realisasjon av aksjene, og det gjøres fratrekk for den delen av vederlaget som den ansatte ikke måtte betale.
Kruse Smith-modellen legger med andre ord til grunn at differansen mellom aksjenes markedsverdi, og vederlaget ytt av den ansatte anses som selgerkreditt ikke skal beskattes, da den ikke innebærer en vunnet fordel før ved senere realisasjon. En eventuell senere gevinst beskattes som kapitalinntekt.
I prinsipputtalelsen av 1. januar 2022 tar Skattedirektoratet blant annet stilling til hvilke krav som stilles til den ovenfor nevnte selgerkreditten. Skattedirektoratet legger til grunn at tilbakebetalingsplikten må være reell og ubetinget for å kunne anse restvederlaget som et reelt lån/kreditt fra arbeidsgiver. Motsetningsvis vil avtalt tapsbegrensning, gjennom hel eller delvis ettergivelse av den del av lånet som overstiger markedsverdien ved realisasjon, utgjøre en betingelse som medfører at selgerkreditten ikke lenger anses å være et reelt lån.
Skattedirektoratet har uttrykt at det er realiteten i avtalen som må legges til grunn for den skattemessige behandlingen. Det avgjørende for beskatningen vil være om selgerkreditten er gjort betinget eller ubetinget. Der arbeidsgiver påtar seg en del av risikoen ved verdiutviklingen frem til realisasjonstidspunktet, vil det ikke lenger foreligge lån i skattemessig forstand. Differansen mellom markedsverdien og ytt vederlag for aksjen skattlegges da for den ansatte som lønn på ervervstidspunktet. Dette gjelder uavhengig av hvordan verdien av aksjene senere utvikler seg. Er betalingsforpliktelsen for restvederlaget ubetinget, foreligger det ingen fordel for den ansatte på ervervstidspunktet.
Hvis den ansatte på tildelingen av aksjene påtok seg en forpliktelse til å tilbakebetale restvederlaget, og senere (delvis) fritas for denne forpliktelsen, vil det ettergitte beløpet beskattes som lønn.
Du kan lese prinsipputtalelsen her:
Ta gjerne kontakt med oss
Rime har lang erfaring innen etablering av aksjeinsentivordninger for ansatte. Trenger du bistand med insentivordninger, eller har andre skatterettslige spørsmål, ta gjerne kontakt med Bård Christian Braathen på tlf. 412 97 307/epost bcb@rime.no.
Artikkelen er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.
