Rekonstruksjonsloven for restrukturering av selskap og gjeld

1. FØLG MED – TA GREP

Det er mange forhold som kan lede til at en bedrift møter finansielle utfordringer. Lokale eller globale markedssvingninger kan føre til fall i etterspørsel og deretter fall i prisene, eller motsatt – råvarepriser som går i taket. Kanskje har bedriften lidt tap på kontrakter eller kontraktsmotparter, og det vil ta tid å komme seg skikkelig på fote igjen. Eller bedriften kan slite med svak likviditet som har bygget seg opp over tid, og det må tas grep.

Uavhengig av hva som er årsaken til selskapets finansielle utfordringer, er det viktig at styre og ledelse holder seg orientert om selskapets økonomiske stilling for å forsikre seg om at selskapet har forsvarlig likviditet og kapital. Er man ikke trygg på den finansielle situasjonen, bør man konsultere rådgivere for å kartlegge handlingsrommet som gjelder. Erstatningskrav mot styre og ledelse etter insolvens-situasjoner og konkurser har blitt stadig mer vanlig for norske domstoler, ikke minst fra kontraktsmotparter som ikke har fått betalt.

Når vi kommer inn og bistår selskap med finansielle utfordringer, benytter vi oss av et bredt utvalg av verktøy. Begjæring om rekonstruksjon av selskapet etter rekonstruksjonsloven er ett slikt verktøy som kan benyttes, men det er langt fra sikkert at bedriften er i en situasjon hvor det er rekonstruksjon etter de norske reglene som er best egnet. Dette vil avhenge blant annet av sammensetning av gjelden, aktivasituasjonen, hvilke driftsmessige utfordringer som foreligger, konsernmessige koblinger, finansieringsmuligheter, og en rekke andre forhold.

Andre verktøy kan altså vise seg å være vel så egnet til en restrukturering av gjeld og selskap, men dersom forholdene ligger til rette for rekonstruksjonsloven, byr den på en rekke gode løsninger for bedriften.

2. HVA KAN BEDRIFTEN OPPNÅ VED EN RESTRUKTURERING ETTER REKONSTRUKSJONSLOVEN?

Bedriften kan få et pusterom
En bedrift med finansielle utfordringer vil gjerne være under press fra kreditorene. Det kan også være tvil om videre drift er lovlig gitt den økonomiske situasjonen. En begjæring om rekonstruksjon kan slik sett gi et pusterom til selskapet, ledelsen og styret. Det er også tilstrekkelig å kunne vise til at selskapet har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer. Det kreves eksempelvis ikke lenger at selskapet er insolvent eller illikvid.

Ved åpning av rekonstruksjonsforhandlinger, kan ikke bedriften tas under konkursbehandling og en eventuell fremsatt konkursbegjæring stanses. Åpning av rekonstruksjonsforhandlinger stanser også kreditorenes adgang til å ta utlegg i selskapets eiendeler til sikkerhet for gjeld stiftet før rekonstruksjonsåpningen. Under forhandlingene krever tvangsdekning av eksisterende pant eller utlegg i selskapets eiendeler rekonstruktørens tillatelse, og en konkursbegjæring krever støtte fra minst tre dividendeberettigede fordringshavere som representerer minst halvparten av de dividendeberettigede fordringene regnet etter beløp.

Finansiering med panterettslig superprioritet
For et selskap som driver på den økonomiske reservetanken, kan ekstern finansiering være vanskelig å oppnå. Rekonstruksjonsloven har her kommet selskapene litt i møte, ved at loven åpner for etablering av lån med pantesikkerhet i driftstilbehør, varelager og utestående fordringer med prioritet foran allerede eksisterende panthavere – såkalt lån med «superprioritet». I tillegg sikres slik finansiering med en begrenset legalpanterett. Det er en prosess for å få tillatelse til slikt gjeldsopptak, men det er realistisk å få til.

Betalingsutsettelse og reduksjon av gjelden
Mange selskap med økonomiske problemer vil ha likviditetsutfordringer, eller rett og slett for mye gjeld. Gjennom rekonstruksjonsloven kan man med støtte fra stemmeberettigede kreditorer som representerer minst en halvdel av det samlede beløp som har stemmerett få vedtatt utsettelse av betaling og reduksjon av gjelden, som to av flere mulige løsninger. En utsettelse kan bringe selskapet gjennom en likviditetsmessig vanskelig periode, mens reduksjon av gjelden kan gi mer langvarige lettelser i gjeldsbetjeningen.

Konvertering av gjeld til egenkapital
En rekonstruksjonsløsning kan også gå ut på at gjeld konverteres til egenkapital. Men her skal man tenke på at kreditorene får eierandeler i virksomheten og de får rettigheter som følge av eierposisjon. Som aksjeeier vil kreditorene blant annet kunne ha mulighet for utbytte, innsyn i selskapets dokumenter, og en forkjøpsrett som gjør det enklere å tilegne seg større andel av aksjene. Gjeldskonvertering krever også at det oppnås nærmere angitte flertallskrav for forslaget på generalforsamlingen, og kreditorene må som et utgangspunkt ønske konvertering.

Rom for å gjennomføre andre løsninger
Ofte kan utfordringen for selskap med finansielle utfordringer være at de har aktiva som kan realiseres eller andre tiltak som vil bedre selskapets situasjon, men alle tar tid å gjennomføre. Rekonstruksjonsloven åpner også direkte for hel eller delvis overdragelse av virksomheten. Men vel så viktig mener vi det er at man under en rekonstruksjon kan få til løsninger med salg av aktiva, kapitaltilførsler eller andre tiltak som vil bedre selskapets situasjon.

3. HVILKE UTFORDRINGER ER DET VED RESTRUKTURERING ETTER REKONSTRUKSJONSLOVEN?

Noen forhold som kan være utfordrende:

Selskapet må selv komme opp med løsningene
Det kan være fristende å tenke at selskapet bare kan begjære rekonstruksjon, og så håpe at retten og rekonstruktøren finner en løsning. Slik fungerer ikke ordningen. Det er selskapet selv som må komme opp med en plan for hvordan de økonomiske problemene skal løses, og så vil retten og rekonstruktøren vurdere om de anser dette som realistisk. Det er derfor viktig å få hjelp til å forberede søknaden om rekonstruksjon på en grundig og god måte, og å legge frem en gjennomarbeidet plan for rekonstruksjonen som ivaretar alle krav som loven oppstiller.

Selskapet må finne løsninger med finanskreditorene
Vi tror de fleste selskap som kommer under rekonstruksjon, vil ha betydelig gjeld til banker og andre finanskreditorer. Det å finne løsninger på denne vil være avgjørende, og loven har begrensede virkemidler når det kommer til pantesikret gjeld. Her bør selskapet velge rådgivere med tung kompetanse på finans slik at sjansen for å finne gode løsninger med finanskreditorene øker. Dette kan være nøkkelen til å lykkes med en rekonstruksjon. 

Selskapet blir underlagt et strengt regime
Rekonstruksjonsloven er en videreutvikling av det gamle gjeldsforhandlingsinstituttet som var så stivbent at ingen i praksis benyttet seg av det. Selv om den nye loven er bedre på mange områder, vil nok de fleste selskap som kommer under regimet oppleve det som invaderende. Selskapet vil bli underlagt en streng kontroll av retten, den rettsoppnevnte rekonstruktøren og rekonstruksjonsutvalget, og en eventuell oppnevnt revisor. Under rekonstruksjonsforhandlingene mister selskapet blant annet retten til å stifte ny gjeld eller andre forpliktelser uten fullmakt fra rekonstruktøren. Rekonstruktøren har også en vesentlig tilsynsrolle for å se til at kreditorenes interesser blir ivaretatt i prosessen og i den løsning som selskapet foreslår.

Dersom rekonstruksjon ikke lykkes …
En stadfestelse av rekonstruksjonen avhengig av at selskapet får støtte fra astemmeberettigede kreditorer som representerer minst en halvdel av det samlede beløp som har stemmerett. Lykkes man ikke, åpner rekonstruksjonsloven for at rekonstruksjonsforhandlingene kan avsluttes uten konkurs forutsatt av selskapet er solvent, eventuelt får samtykke fra et flertall av fordringshaverne. Konkursrisikoen er likevel overhengende dersom man ikke lykkes med rekonstruksjonen, og det blir gjerne ris bak speilet for alle involverte parter i prosessen.

4. HVORDAN KAN VI HJELPE?

Vi opplever at selskap med økonomiske problemer som oftest innhenter juridisk bistand for sent. Det kan medføre at styre og ledelse har eksponert seg for et unødvendig ansvar, og det kan medføre at løsninger ikke lenger lar seg gjennomføre fordi selskapet har blitt for finansielt og/eller operasjonelt skadeskutt.

Å engasjere advokater innebærer ikke at situasjonen nødvendigvis blir mer formell og konfronterende. Tvert imot kan det gi rom for å ta et steg tilbake, og objektivt vurdere risikoen og alternativene for å finne den beste veien videre.

Å snakke med advokatene på et tidlig stadium vil hjelpe styre og ledelse til å ta de riktige stegene til riktig tid slik at selskapets interesser blir best mulig ivaretatt.

Trenger du bistand i forbindelse med restruktureringer eller har spørsmål knyttet til dette, ta gjerne kontakt med Harald Sætermo på tlf. 90650410/epost has@rime.no.

Artikkelen er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.