Ny hjemmekontorforskrift stenger for mer fleksibel arbeidshverdag

Den nye hjemmekontorforskriften trer i kraft 1. juli. Svært mange håpet på mer fleksible løsninger og muligheten til å velge om man vil jobbe hjemmefra eller fra kontoret. Departementet har i stedet strammet inn arbeidsgivers ansvar ytterligere, og økt kravet til kontroll med hjemmekontoret. Det er mulig å dele arbeidstiden mellom kontor og hjem, men det krever skriftlige avtaler og man må forholde seg til den ordinære arbeidstiden som om man var på kontoret.

Hjemmekontorforskriften

1. juli trer de varslede endringene i hjemmekontorforskriften i kraft. Innspillene frem mot endelig resultat har vært mange, og det har fra arbeidstakernes side vært et sterkt ønske om en mer fleksibel arbeidshverdag. Så mange som hver femte arbeidstaker sier at de ønsker 3-4 dager eller mer på hjemmekontor.[1]

Forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem, eller Hjemmekontorforskriften som de fleste kjenner den som, har vært gjeldende siden 5. juli 2002. Det er likevel en forskrift de færreste har hatt god kjennskap om eller forholdt seg aktivt til, før hjemmekontor ble vår faste arbeidshverdag. Da ble det åpenbart at bestemmelsene i forskriften for det første ble vanskelige å etterleve for de aller fleste, og for det andre var myntet på en helt annen situasjon enn vi sto overfor i mars 2020. Frem til da hadde mulighet for hjemmekontor vært et gode forunt ansatte hos arbeidsgivere med en fleksibel holdning til når og hvor arbeidet skulle utføres.

Essensen i Hjemmekontorforskriften har vært å beskytte arbeidstaker mot å måtte jobbe hjemmefra som følge av arbeidsgivers pålegg. Hjemmekontorforskriften fastslår at arbeidsmiljøloven gjelder for arbeid i eget hjem, men med nærmere presiseringer og en del unntak. Dersom arbeidstaker blir pålagt å jobbe hjemmefra skal det skje etter skriftlig avtale, jf. § 2, arbeidsmiljøet hjemme skal være forsvarlig, jf. § 3, arbeidet hjemme skal følges opp av arbeidsgivers internkontroll, jf. § 4, og det er straffbart å bryte bestemmelsene, jf. § 8. Det den någjeldende forskriften derimot ikke åpner for, er å la arbeidstakere jobbe hjemmefra dersom de selv ønsker det.

Da regjeringen åpnet for revidering av hjemmekontorforskriften var det knyttet stor spenning til om det ville bli større rom for fleksibilitet, og om det ville bli mulig å ha en hybridløsning som åpner for å ha kontor både hjemme og på arbeidsstedet.

 

Dette må du passe på

Hjemmekontorforskriftens virkeområde har vært et sentralt tema i arbeidet med revideringen av forskriften. Forskriften er i dag avgrenset slik at den ikke gjelder for "kortvarig eller tilfeldig arbeid". Når endringen trer i kraft til sommeren, vil forskriften være avgrenset mot «kortvarig eller sporadisk arbeid». Dette betyr at om du jobber hjemmefra mer enn «kortvarig eller sporadisk», må arbeidsgiver følge reglene i hjemmekontorforskriften.

I endringsforslaget har departementet redegjort for hvordan kortvarig og sporadisk skal forstås. Med kortvarig menes noen få dager, men uten systematikk – altså ikke en dag i uken. Med sporadisk menes at man av og til tar med arbeid hjem eller utfører noe arbeid hjemmefra, men ikke som en fast ordning eller for stort omfang.

Det er imidlertid verdt å merke seg at forskriften kun gjelder arbeid i eget hjem, altså ikke for f.eks hyttekontor eller Spaniakontor.[2]

Det er altså viktig å merke seg at det fortsatt skal inngås skriftlig avtale dersom arbeidstakere skal arbeide hjemmefra mer enn én dag annenhver uke eller noen timer her og der, jf. § 2, jf. § 1. Om du ønsker å jobbe hjemmefra grunnet planleggingsdag i barnehagen, vil det normalt være omfattet av både kortvarig og sporadisk hjemmearbeid.

Ved endringen tilkommer imidlertid et nytt tredje ledd til § 2. Det sier at skriftlig avtale kan erstattes med skriftlig informasjon fra arbeidsgiver dersom hjemmearbeidet skyldes pålegg eller anbefalinger fra myndighetene, altså om pandemien igjen tvinger oss alle til hjemmekontoret.


Arbeidsmiljøet på hjemmekontoret

Hjemmekontorforskriften §§ 3, 4 og 5 om ivaretakelse av arbeidsmiljøet på hjemmekontoret videreføres i all hovedsak som de er i dag.

I dag fastslår § 3 første ledd siste punktum at arbeidsgiver så langt det er mulig skal forsikre seg om at «arbeidsstedet, arbeidsutstyret og innemiljøet ikke medfører uheldige fysiske belastninger». Selv om listen ikke er uttømmende, er det presisert at det er fysiske belastninger som skal unngås.

Departementet har ved revisjonen ønsket å løfte frem at det er viktig også å ivareta krav til det psykososiale arbeidsmiljøet. Setningen «og at det psykososiale arbeidsmiljøet er ivaretatt» blir inntatt i bestemmelsen, og medfører en utvidelse av arbeidsgivers ansvar etter forskriften.

Kort fortalt betyr det at det psykososiale arbeidsmiljøet både på hjemmekontoret, og for hjemmekontoret i interaksjon med det vanlige kontoret, skal ivaretas av arbeidsgiver på en planmessig måte. Tiltakene for ivaretakelse av det psykososiale arbeidsmiljøet for arbeidstakere på hjemmekontor skal inntas i HMS-arbeidet, verneombudet skal involveres, og arbeidet skal «søkes utformet slik at det gir mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten».


Strammer inn reglene for arbeidstid

Frem til nå har hjemmekontorarbeid vært unntatt en del av reglene for arbeidstid. Per i dag gjelder ikke Arbeidsmiljøloven § 10-4 om alminnelig arbeidstid, § 10-5 om gjennomsnittsberegning, § 10-6 om vilkår for overtid og lengden av overtid, § 10-10 om søndagsarbeid og § 10-11 om nattarbeid, jf. hjemmekontorforskriften § 6. Dette vil imidlertid bli endret fra 1. juli.

Fra 1. juli vil hjemmekontorforskriften § 6 slettes og arbeidsmiljøloven kapittel 10 om arbeidstid får fullt ut anvendelse på hjemmekontor. Det vil si at du ikke kan velge å jobbe noen timer på søndag i stedet for tirsdag, du kan heller ikke jobbe etter kl. 18.00 på en fredag, og du kan ikke jobbe lenger enn kl. 21.00 om du skal på jobb kl. 08.00 dagen etter, jf. arbeidsmiljøloven § 10-10 om forbud mot søndagsarbeid, og § 10-8 om hviletid. Ønsker du å jobbe senere enn kl. 21.00, åpner imidlertid arbeidsmiljøloven for at det kan inngås skriftlig avtale om det, jf. arbeidsmiljøloven § 10-11 nr. 3.

At hjemmekontorforskriften § 6 fjernes vil redusere den ettertraktede fleksibiliteten med ordningen, og arbeidsgiversiden har ønsket å vente med dette til et omfattende kunnskapsgrunnlag foreligger. Hensikten er ifølge departementet å sikre et tydeligere skille mellom arbeidstid og fritid, og at den lovbestemte fritiden respekteres - et hensyn organisasjonene på arbeidstakersiden mener det er nødvendig at blir tydelig regulert.


Du får ikke besøk av arbeidstilsynet hjemme

Någjeldende forskrift gir arbeidstilsynet kompetanse til å veilede om bestemmelsene, men ikke noe mer enn det. Etter hjemmekontorforskriften § 7 gjelder ikke arbeidsmiljøloven kapittel 18 om tilsynet med loven.

Dette endres i den reviderte forskriften. Fra 1. juli skal Arbeidstilsynet føre tilsyn med at bestemmelsene i forskriften blir overholdt, og kan gi pålegg og treffe vedtak som er nødvendig for gjennomføring av bestemmelsene. Arbeidsmiljøloven kapittel 18 får tilsvarende anvendelse.

Det betyr ikke at Arbeidstilsynet kan komme hjem og undersøke om kjøkkenbordet er en god nok arbeidsplass for deg. Det betyr at Arbeidstilsynet kan føre tilsyn med at arbeidsgiver har skriftlige avtaler om hjemmekontor, at arbeidsgiver følger opp sin plikt til å forsikre seg om at arbeidsforholdene er fullt forsvarlige, og at hjemmearbeidet er omfattet av det systematiske HMS-arbeidet på arbeidsplassen.

Det er i den reviderte forskriften presisert  at Arbeidstilsynet ikke kan føre tilsyn i arbeidstakers hjem uten særskilt avtale.


Men kan vi ha hjemmekontor?

Arbeidsforskningsinstituttet er i gang med undersøkelser og analyser av konsekvensene ved bruk av hjemmekontorarbeid for ansatte og virksomheter i perioden 2021-2026.[3] Inntil resultatet foreligger er det någjeldende hjemmekontorforskrift med reviderte endringer vi må forholde oss til. Det skal være skriftlig avtale dersom det er snakk om mer hjemmearbeid enn noen timer her og der, arbeidstidsbestemmelsene skal overholdes, og arbeidet med å sikre det psykososiale arbeidsmiljøet for de som sitter på hjemmekontor skal inntas i arbeidsplassens systematiske HMS-arbeid.

Arbeidstilsynet har fått utvidet tilsynsmandatet sitt. Vi minner derfor om at arbeidsgiver har plikt til å følge både arbeidsmiljøloven og hjemmekontorforskriften. I motsatt fall utsetter arbeidsgiver både seg selv og selskapet for mulig straffeforfølgning, jf. arbeidsmiljøloven § 19-1 og hjemmekontorforskriften § 8 (blir § 7).

Om din arbeidsplass trenger bistand i utviklingen av avtaler om hjemmekontor, internkurs i hva man skal, kan eller ikke kan gjøre ved bruk av hjemmekontor, eller bare en forklaring av hva reglene betyr for akkurat din arbeidsplass, er du velkommen til å ta kontakt med oss!

 

Artikkelen er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her

 

[1] https://khrono.no/hver-femte-vil-ha-hjemmekontor-3-4-dager-eller-mer/587277

[2]  https://www.regjeringen.no/contentassets/212096d098de4cf1a23ab75c31599efa/forskriftsendringene-ble-fastsatt-ved-kongelig-resolusjon-18.-mars-2022-og-trer-i-kraft-1.-juli-2022..pdf side 3

[3] https://www.regjeringen.no/contentassets/212096d098de4cf1a23ab75c31599efa/forskriftsendringene-ble-fastsatt-ved-kongelig-resolusjon-18.-mars-2022-og-trer-i-kraft-1.-juli-2022..pdf side 2

Ta gjerne kontakt med oss

Inger Johanne Heggdal

Advokatfullmektig

Niels R. Kiær

Partner/Advokat